Følg Ruter AS

Ekebergbanen 1917-2017

Pressemelding   •   jun 07, 2017 10:34 CEST

Ekebergbanen

Den 11. juni 2017 er det 100 år siden Ekebergbanen kom i drift. Dagen feires med veteranvogner, historiske utstillinger og aktiviteter på Holtet base søndag fra klokken 13-16. Velkommen!

Offisielt åpnet banen den 1. juli. Ekebergbanen er forstadsbanen som i dag går langs vesthellinga av Ekebergåsen til Ljabru. I 1917 var endeholdeplassen Sæter.

Om selskapet AS Ekebergbanen

A/S Ekebergbanen, ble stiftet som privat selskap 1914, men overtatt av Oslo kommune i 1949. Oslo Sporveier overtok 1965 administrasjon og drift av selskapet som formelt opphørte 1993.

AS Ekebergbanen startet banedrift 11.6.1917 på strekningen Stortorvet-Sæter og selskapet hadde også drift av busser. Ekebergbanen hadde egen vognpark fram til 1974. Sporveismuseethar bevart den første Ekebergbanenvogna fra 1917 – den kan du se i vognhall 5 på Majorstuen der du også finner veteranbuss fra 1924 som ble brukt på Ekebergbanen!

Holtet ca. 1930.

Holtet vognhall var hovedbasen for Ekebergbanen. I perioden 1924 til 1957, var Holtet også base for AS Ekebergbanens bussdrift.

Dampbåt og bratt bakke

Ekebergplatået ligger 140-200 meter over havet. Før Ekebergbanen startet i 1917, var det ingen helt gode reisealternativ inn til Kristiania. Bygrensa mellom Kristiania og Aker lå ved Sjømannsskolen. Det var bratt og slitsomt å komme seg opp bakkene fra fjorden der det fra ca 1860 gikk dampbåt til Kristiania eller fra Østfoldbanen som stoppet ved Ljan og Bekkelaget (fra 1881 også fra Nordstrand). På 1800-tallet frøs denne delen av fjorden gjerne til allerede i november og gjorde ferdsel med båt krevende.

Ekebergbanen kom i gang med halvtimesruter i 1917. Men banen ble fort populær og folk strømmet til. Etter kort tid introduseres avganger hvert hele kvarter fra både Sæter og Stortorvet i rushtida. Kjørtid var 25 min.

Avisannonse 1917 (Smaalenenes Avis).

Første trikk med lavgulv

Til åpning av banen i 1917, konstruerte Jørgen Barth fem ganske spesielle motorvogner. Vognene bar nummer 1001-1005 og var grå- og hvitlakkerte. For at vognene med den rådende sporavstanden skulle kunne møte hverandre uten kollisjon, måtte endene på vognene bli bygd svært spisse – de ble bare en meter brede i hver ende.

Det var også helt nytt i Norge at inn- og utgang skjedde på midten, og ikke i hver ende. Innsteget kunne bygges bare 30 cm over skinnegangen. Dette var de første vognene i Norge med lavgulv. Vel inne i vogna, måtte man riktignok ta tre trinn opp for å komme inn i kupeen. 75 år senere kom dette fulgte andre etter og det ble moderne med lave gulv.

Ekebergbanevogn ved Sæter.

Sidelinje til Simensbråten

I perioden 1931 til 1967 hadde Ekebergbanen sidelinje som gikk via Jomfrubråten til Simensbråten. Linja gikk tvers over Ekebergsletta. Planen var at denne linja skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav tilnavnet «Ryenlinja». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten. I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt, året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane via Manglerud. Stoppestedene på Ekebergbanen var markert med spesielle trekantige søyler med stor og tydelig tekst samt avstand til Stortorvet (Torvet) og høyde over havet.

Dagbladet 15. mai 1917.

Direksjonen på befaring på Simensbråten. Foto: Ruters arkiv.

Ekebergbanebuss, Berliet/Skabo. Foto: Ruters arkiv.

Det var 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus i 2016, en vekst på 4,9 prosent. Les mer i Ruters årsrapport for 2016. Ønsker du årsrapporten tilsendt i papirutgave, ta kontakt på presse@ruter.no.

Ruter As er et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Vi administrerer over halvparten av kollektivtrafikken i Norge. Vår rolle er å planlegge, utvikle, samordne, bestille, markedsføre og informere om kollektivtrafikktilbudet. All operativ drift utføres av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Ruter - alt innenfor samme billett- og prissystem. Våre eiere er Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %). Totalt var det 350 millioner påstigninger i Oslo og Akershus i 2016. Sammen med våre operatører og samarbeidspartnere gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg i Oslo og Akershus.